Betoningsforskjeller

Ord som tydes forskjellig, men som tihører samme begrep

naturlig – sensuelt – frigjort

En betoning er en vektlegging og er altså en dom eller en bedømmelse. Et annet ord for det samme er konklusjon. Også når vi oversetter ifra et annet språk eller dialekt er det «meningen» det kommer an på. Alt dette er altså ikke begrepet eller definisjonen. Med betoning kommer vi frem til enkeltordene, noe som innebærer nominalisme dvs ordrikdom i språkutviklingen. Hvert ord blir det viktigste og tydeligste, og kan gjøres som et utrykk for autoritet eller makt. I faglitteraturen som f.eks i teologien, er mange ord blitt autoritetsord som ikke lar seg diskutere, eller «helst ikke vil diskuteres» (når det skal ut blant folk). Et slikt klassisk ord er Gud med stor G (Teos). I ytterste konsekvens kan det være sensuelt, eller sanselig. Vi ser for oss «Gud» som «en gammel mann med hvitt skjegg».

Til forskjell ifra sensuelle autoritetsord har vi naturlige betoninger som vi ikke vektlegger på samme måte. En naturlig språkbruk vekker ikke oppsikt på samme måte som det sensuelle, med noe som fremkommer åpentbart eller naturlig. Den naturlige bedømmelsen «glir bare inn».

Den siste er av «frigjort» karakter, og er intuisjon. Den følger av at du allerede er i språkets strøm og formulerer ordene, men først kommer frem til det du vil ha sagt; «Det befriende ordet».

Lenker som belyser enkeltord:

Borgerlig blir oftest i Europa knyttet til en farge som blå, mens i USA er det demokratene «blå». Borgerlig er et adjektiv av «en borg» eller «en samling/ et samhold». En borger er den standen (borgerstanden) som overtok etter kongedømmet under den franske revolusjonen. Kommunisme, kommune og forening er derfor ensbetydende med «adjektivet» borgerlig. Det «samlende» er kollektivt etter «kolleksjon». Forening er det enige av «enhet» i gruppe (entitet). I utgangspunktet er også en borg det samme som et berg i mineralsk betydning en enhet. (Her en samling/gruppe mineraler).

Når vi snakker om «kommunisme» føles det som om det betyr noe annet enn «borgerlig». Det er altså en betoningsforskjell, bedømmes annerledes, konkluderes annerledes, men som begrep er begge i samme definisjon. Begge er et uttrykk for enigheter eller foreninger. Innbyrdes er de begge «brorskaper» eller kameraderier; har felleskap.

se en tekst som tilsynelatene slår sammen «forskjeller»:

https://civita.no/bokanmeldelse/martin-agerup-hvad-det-vil-sige-at-vaere-borgerlig-et-opgor-med-velferdssoscialismen/

opp

Midt i malen.